Kommunikasjon

Få elevene til å kommunisere i språk, eller bare som pauseaktivitet?

I engelsk fordypning denne uken hadde vi en liten pauseaktivitet. Aktiviteten varte i ca. 10 minutter. Elevene fikk bruk for språket gjennom kommunikasjon og kroppen gjennom forflytting.

Noen har kanskje hørt om H.O.P.P? Dette opplegget sklir rett inn der.

HER kan du se en liten introvideo om H.O.P.P-konseptet.

Aktiviteten? Information gap activity.

I lys av tema, bærekraftig utvikling, fant jeg et bilde på nett som jeg skrev ut i to eksemplarer. Det ene eksemplaret fjernet jeg en del av innholdet i bidet. Det andre beholdt jeg originalt.

Elevene ble delt i par og fikk utdelt et mangelfullt bilde og en blyant. Det originale bildet hadde jeg lagt et stykke unna. Elevene gikk annen hver gang til bildet for å finne ut hvordan deres eget egentlig skulle se ut. De måtte, på engelsk, forklare partneren, som skulle tegne på det som manglet. Deretter byttet de rolle.

Konklusjon; De ønsket dette hver uke 😆

Det finnes mange slike “information gap activities” der ute på webben.

Kos dere – HOPP i vei 😋

Kart, kart, kart – tegne kart

Vi har hatt om Amerikansk geografi på 8. trinn i en periode nå. I kunnskapsløftet så står det at elevene skal kjenne til trekk ved geografi, og jeg tenkte at det kunne være ålreit å dra fram fargestiftene til dette. Hvor ofte får 8. klassinger muligheten til å fargelegge, samtidig (forhåpentligvis) som de lærer noe?

Jeg kopierte ut et blankt kart over USA og forstørret det slik at jeg til slutt hadde 8 A3 ark, med noen stater på hver. Elevene fikk utdelt hver sin bit og skulle undersøke hvilke stater de hadde fått utdelt gjennom å sammenlikne med et ferdig, og annen viktig informasjon knyttet til temaet. Kartet skulle fargelegges, tegnes og skrives på. Jeg kunne nok vært tydeligere i bestilling av innhold, men men. Elevene jobbet godt og virker inspirerte.

Til slutt skulle statene pusles sammen til ett stort USA-kart.

På forhånd hadde vi hatt en oppstart, med en liten videosnutt som du kan se HER. Vi leste også noen sider i læreverket Stages om temaet.

 

 

  

 

BINGO! Nynorsk versjon

Jeg bruker BINGO til å lære elevene nye ord og å lete i ordbok. Jeg har savna en digital versjon av BINGObrett, så her har jeg digitalisert den. Det står instrukser på nynorsk, som jeg har tatt fra Norsknytt (så er det skrivefeil får du ta det opp med dem :)). Du kan velge om du vil skrive inn ordene du skal bruke i rubrikken på bunn av arket, eller om du vil bruke ordbok.

Sist vi spilte dette i klassen brukte vi ordbok. Det var en hit! Anbefales. Vi rakk to runder med BINGO – en rad, to rader, tre rader og fullt brett – på 45 minutter.

Last ned digital versjon av BINGObrett HER.

Opp med verktøykassa! Kreative tekster – oppvarming

 

Å skrive kreative tekster eller tekster der du bruker skriverollen «å forestille seg» fra skrivehjulet, er for mange elever vanskelig. Her kommer virkelig rullegardina ned. Jeg har lyst å prøve å endre på det. Vi skriver lite kreativt på ungdomsskolen, men kreative må de være både i fortelling, eventyr og lyrikk. Kreativiteten kan brukes i andre tekster også, men det kan kanskje være lurt å utstyre elevene med noen verktøy å bruke. Ideen har jeg tatt fra en artikkel av Gro Dahle. Du kan lese artikkelen HER.

Dette er oppvarmingsøvelser som passer på alle trinn vil jeg tro. Jeg har denne gangen brukt den på 8. trinn. Jeg har rett og slett gjort akkurat slik som Gro Dahle beskriver i sin artikkel – elevenes oppmerksomhet fanges med assossiasjoner til tunga. Les artikkelen da vel!

Her kan dere se elevenes Tunge-dikt.

Videre hadde jeg andre oppvarmingsøvelser. Oppvarmingsøvelser er undervurdert. En slik øvelse kan fremme kreativitet, skriveglede, differensiering, vurdering av ord og begrep/innhold, språklige bilder og overført betydning (simile og metaforer). Oppvarmingsøvelser legger heller ikke noe prestasjonspress på elevene. De kan få velge selv om de vil lese sine dikt eller ei. Mange velger faktisk å lese dem opp.

Oppvarmingsøvelsene varer ca. 45 min dersom klassen er aktiv.

 

Gjør for eksempel slik:

1. Be elevene skrive en liste – de skal få vite av deg hva de skal skrive: et møbel, et dyr, et elektrisk apparat, mat, drikke, et bilmerke, en plante, et treslag, en fugl.

Her kan du selvfølgelig bytte ut tema som passer til for eksempel andre fag, men det bør være konkreter.

Elevene velger seg ett av ordene.

Så skal elevene skrive disse fire sammenlikningene:

• Jeg er som…..
• Jeg er….
• Jeg har…
• Jeg trenger…
• En/et …. gir…..

 

Elevene har skrevet en sammenlikning, som kanskje beskriver dem selv?

EN BLOMST

Jeg er som en blomst. 

Jeg er tynn, men ikke så høy.

Jeg har glade farger og mange kronblader.

En gang imellom detter et kronblad av, men det vokser fort ut igjen når jeg har samlet krefter.

Jeg trenger mye næring og kjærlighet så jeg kan stå krisp og rett. En blomst gir glede til omgivelsene.

 

2. Abstrakte ord.

Be elevene komme med forslag på følelser; tristhet, glede, sorg, lykke etc. dersom de ikke kommer med noe.

Elevene skal nå bruke sansene. En etter en lister du opp hva de skal skrive, husk å la dem få noen minutter til å skrive.

• Ser ut
• Smaker
• Høres
• Kjennes
• Lukter

 

TRISTHET

Tristhet ser grått ut.

Tristhet høres stusselig ut.

Tristhet lukter som ferskvann når det har stått lenge.

Tristhet smaker som tørr kalkunfilet som smuldrer i munnen, som du ikke klarer å svelge.

Tristhet kjennes ut som et belte som strammes og løsnes, strammes og løsnes.

 

 

Dette er ikke øvelser jeg har funnet på selv, så takk til Lesesenteret for fin artikkel av Gro Dahle. Takk til studier Kompetanse for kvalitet – Lesing ved Høgskolen i Sørøst-Norge for kreative oppvarmere for kreativ tekst. Diktene er klassen min og mine egnes.

 

God skriving og god kreativitet!

Iscenesettelse av tekst

Iscenesettelse av tekst er en spennende og annerledes måte å arbeide med tekst på.

Her får elevene oppleve tekst gjennom sansene. De vil kunne få en dypere forståelse av budskapet og nyansene i teksten.

Dette er en form for dramatisering, men favner alle elever, da det ikke er noen som trenger å påta seg en rolle, på samme måte som i et skuespill. Her skal alt fra musikk og adjektiv, til rollespill representeres.

Tidsperspektivet på dette er ca 2×45 minutter. Det kan vare kortere eller lenger, alt etter hva du ønsker å legge vekt på og hvor lang tid du velger å bruke på detaljer.

FAG: Norsk (kan gjøres tverrfaglig som en del av et prosjekt, feks med KRLE, Kunst og Håndverk og Samfunnsfag Historie.)

Kunnskapsløftet Norsk (etter 10. trinn):

• samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering

• beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder

TRINN: Denne versjonen er tilpasset ungdomstrinn. Med tilpasninger kan det greit brukes på mellomtrinnet også.

TEKST: Faderen av Bjørnstjerne Bjørnson

Noen bilder av forberedelsene:

Her kan du laste ned opplegget jeg har tilpasset: Iscenesettelse av tekst – Faderen

Dette er materialet til førlesingen: Bjørnstjerne Bjørsnson

Dette er pdf hentet fra internett: faderen

Opplegget har jeg brukt er hentet fra Gyldendal. Originalen kan dere finne HER.

 

HA EN STRÅLENE OPPLEVELSE!

Hilsen alle oss i 10c

 

Arbeid med begreper og muntlighet

Dette er et etterarbeid til et tema/emne. I dette undervisningsopplegget vil elevene vise at de har lært seg begrep og at de kan bruke dem. Det innebærer også fysisk aktivitet fordi elevene må flytte seg rundt i klasserommet eller ute, og også muntlighet uten nerver (for de aller fleste).

På forhånd har vi arbeidet med et utvalg begreper knyttet til et emne. 
Aktiviteten passer til alle temaer og emner, men krever noe selvstendige elever.

Aktiviteten foregår som følger:
Du, læreren, har skrevet ned relevante begreper og klipt dem til i strimler.

Elevene velger et begrep. Du kan velge om de skal få se begrepet de velger eller om de bare må trekke et.
Deretter må elevene finne andre elever som sammen danner en gruppe hvor begrepene kan settes i sammenheng med hverandre.
Noen elever får kanskje et ord de ikke forstår eller husker definisjonen av – da har de fått beskjed om å prøve å spørre noen om hjelp. Det har fungert utmerket, uten at det har blitt negativitet. 
Elevene må sammen bli enige om en presentasjonsrekkefølge av begrepene. I denne presentasjonen skal de forklare sitt begrep, gi eksempler og sette det i sammenheng med neste elevs begrep. Slik fortsetter de til hele gruppa har definert, forklart og satt i sammenheng. 
Dette krever litt øvelse, og kanskje modellering av lærer først.
Vær obs på at noen elever bare vil si hva ordet betyr, men gir ingen definisjon eller gir eksempler. Da blir jo vurderingen der etter også. 

Ferdig med runde? Tid til en til? Samle inn ordene og prøv igjen. Elevene vil mest sannsynlig få et nytt ord.

Lykke til, og god aktivitet! 💃

Lesing, skriving og muntlige ferdigheter i engelsk

God søndag kveld til dere,

På skolen hos oss er lesing som grunnleggende ferdighet i fokus. To andre kolleger og jeg, har gjennomført et opplegg som vi har kalt “hyperlink”. Opplegget er hentet fra Kåre Kverndokkens 101 måter å lese leseleksa på – Lesebestilling nr. 21:  Å «blåe ut en tekst».

Vi har gjennomført i tre forskjellige klasser på 10. trinn, med gode erfaringer. Elevene har også uttrykt at de likte måten å arbeide på. De fikk arbeidet med GRF både i lesing, skriving og muntlighet. Vi tenker at metoden passer alle trinn, men den må selvfølgelig modifiseres til trinnet.

Vi valgte å gjennomføre undervisningen i engelsk med tema “Indigenous Peoples”. Læreverket vi har brukt er  Stages 10 (Aschehoug), s. 150-153. Denne måten å arbeide på passer til alle type faktatekster i mange forskjellige fag. Kanskje også til skjønnlitterære tekster ved å fylle ut tekst? The sky’s the limit!

Vi har brukt i alt 4 x 45 minutter (to enkelttimer og en dobbeltime (1-2-1)).

LesingIEngelsk, er et word-dokument, der du kan lese hele beskrivelsen. Tekstene som er brukt er kopier. De vil derfor ikke være tilgjengelig her – men kan kopieres selv, eller finne andre tekster som kan være aktuelle å bruke.

 

Have fun!

Ordkart

Leseleksa fikk mer mening. Opplegget er hentet fra Kåre Kverndokkens 101 måter å lese Leseleksa på og kalles hypertekst.
Elevene fikk i lekse å lese en tekst og i bestilling til den, å tenke seg at teksten er digital.  Elevene skulle derfor finne ord de mente ville vært hyperlinker – altså linker som ville vært trykkfølsomme og som gir mer informasjon.

På skolen brukte jeg ispinner hvor navnet til elevene sto. En og en elev trakk sin læringspartner for timen.

Oppgaven var å lage ordkart.

“Hyperlinken” i midten og så:

Elevene jobber med begrepet/ordet de har bestemt seg for å gi mer informasjon om.
De skal skrive en definisjon. De skal skrive kjennetegn, fakta og ha med illustrasjon.
Informasjon finner de i teksten de har lest, eller de må undersøke på Internett eller i andre bøker.

Dette opplegget tok 45 minutter å gjennomføre på skolen + leseleksa hjemme.
Elevene jobbet rolig og effektivt. Det opplevdes som en fin arbeidsøkt. Elevene uttrykte også at de synes det var en fin oppgave og at de hadde lært sitt ord/begrep godt.

Opplegget har jeg sett flere steder så har ingen referanser. Skjemaet er selvlaget sammen med to kollegaer.
Passer fint til alle trinn. Tilpass bare skjema til aldersgruppen og hva du ønsker elevene skal ha med på sitt ordkart. Dette passer også i alle fag – norsk som matte.

Last ned Ordkart – dette er ordkartet som er brukt i denne oppgaven. Det er selvfølgelig mulig å tilpasse sin egen til det faget eller det temaet man jobber med. For eksempel kan man bytte ut fakta med synonymer og antonymer. Bruker man det på alderstrinn lenger ned kan man bytte ut kjennetegn med stavelser etc. Fantasien setter grenser.

God begrepslæring! 🐦

Lek med begreper eller gloser

Gloser er ikke akkurat morsomme lekser. Kanskje ikke alltid begreper heller. Men kanskje det blir litt gøyere hvis man kan spille et spill isteden for en prøve eller noe annet skriftlig dokumentasjon?

Denne versjonen tar for seg nye ord i engelsk. Du kan fint bruke det til begreper eller andre språkfag, selvfølgelig. Jeg vil påstå dette spillet kan fungere i store deler av grunnskolen, men kanskje spesielt på 5.-10. trinn.

Ideen har jeg hentet HER.

 

Spillet er som følger:

Del elevene inn i grupper. Hver gruppe får utdelt en boks (el.l.) med ord i, og spilleregler. Elevene mine leste selv spillereglene, som sto på engelsk, rett og slett for å øve på å lese og lytte.

En spiller skal trekke et ord og, ute å se på det, gi det til motstanderen. Motstanderen leser ordet høyt og spilleren må oversette, definere eller stave ordet. Hvilke av disse, eller en kombinasjon, avklares for elevene på forhånd. Det kan justeres etter nivå også. Ved riktig svar får spilleren kortet. Ved feil svar, legges kortet tilbake. Det er om å gjøre å sitte igjen med flest ord.

Noen tvister er selvfølgelig lagt inn for å øke innsatsen; Det finnes BAM!-kort, som gir deg straff i å måtte legge tilbake alle ordene som er vunnet. Det finnes SWIPE!-kort som gir deg muligheten til å stjele kort fra en motstander dersom du klarer å stave/definere/oversette.

Have fun!

Siste skoledag – en aktivitet

Først; følg meg gjerne på <a href="http://Follow my blog with Bloglovin“>bloglovin.

Så:

Hva skal man gjøre siste skoledag eller med en klasse man skal ha for siste time?

En scavenger hunt kanskje?

Jeg har laget en aktivitetsrunde der elevene må løse en rebus, finne et ord eller se på et bilde for å få hint om hvor neste post er. Elevene skal på hver post ta med seg en bokstav. Bokstavene utgjør en frase som elevene må pusle sammen. Første gruppe som kommer tilbake med rett ord er vinner av aktiviteten og får åpne skatten.

Akkurat denne versjonen er på engelsk, men den er redigerbar og kan tilpasses alle alderstrinn og alle fag.

GOD SOMMER!

last ned her:

ScavangerHuntSisteSkoledag