En litt annerledes måte å starte lyrikken på?

Lek med lyrikk. Vi startet tema om lyrikk der, vi. Har du hørt om “black out poetry”?

Finn en gammel bok. Riv ut sidene. Gi en side til en elev. Be eleven plukke ut ord eller korte deler av en setning og lag ny mening; et dikt (mellom. 5 og 10 ord). Leseren av diktet må kunne lese det slik vi leser tekster i Norge, fra toppen og ned, fra venstre til høyre.

Stryk ut overflødige ord og dekorer gjerne med figurer el.l. som passer til innholdet.

Lim på et hvitt ark (eller en farge som passer temaet i klasserommet ditt 😅) og heng opp 🤓

Etterarbeid:

– hva kan man lære om lyrikk gjennom denne øvelsen?

– fortell om det nye tema og/eller budskapet.

Dette tenker jeg kan passe fra 6.-7. trinn og opp. Kanskje også lavere?

Faget er norsk, men det skrives dikt også på andre språk, så bruk det der det passer!

Naturfag, samfunnsfag og krle er ikke typiske fag du finner lyrikk som sjanger, men hvorfor ikke skrive et dikt om fotosyntesen som hjelp til å huske til prøven? Fantasien setter grenser (og relevansen).

Kos dere ☕

Advertisements

Kart, kart, kart – tegne kart

Vi har hatt om Amerikansk geografi på 8. trinn i en periode nå. I kunnskapsløftet så står det at elevene skal kjenne til trekk ved geografi, og jeg tenkte at det kunne være ålreit å dra fram fargestiftene til dette. Hvor ofte får 8. klassinger muligheten til å fargelegge, samtidig (forhåpentligvis) som de lærer noe?

Jeg kopierte ut et blankt kart over USA og forstørret det slik at jeg til slutt hadde 8 A3 ark, med noen stater på hver. Elevene fikk utdelt hver sin bit og skulle undersøke hvilke stater de hadde fått utdelt gjennom å sammenlikne med et ferdig, og annen viktig informasjon knyttet til temaet. Kartet skulle fargelegges, tegnes og skrives på. Jeg kunne nok vært tydeligere i bestilling av innhold, men men. Elevene jobbet godt og virker inspirerte.

Til slutt skulle statene pusles sammen til ett stort USA-kart.

På forhånd hadde vi hatt en oppstart, med en liten videosnutt som du kan se HER. Vi leste også noen sider i læreverket Stages om temaet.

 

 

20170405_122135 20170405_133948 

 

Opp med verktøykassa! Kreative tekster – oppvarming

 

Å skrive kreative tekster eller tekster der du bruker skriverollen «å forestille seg» fra skrivehjulet, er for mange elever vanskelig. Her kommer virkelig rullegardina ned. Jeg har lyst å prøve å endre på det. Vi skriver lite kreativt på ungdomsskolen, men kreative må de være både i fortelling, eventyr og lyrikk. Kreativiteten kan brukes i andre tekster også, men det kan kanskje være lurt å utstyre elevene med noen verktøy å bruke. Ideen har jeg tatt fra en artikkel av Gro Dahle. Du kan lese artikkelen HER.

Dette er oppvarmingsøvelser som passer på alle trinn vil jeg tro. Jeg har denne gangen brukt den på 8. trinn. Jeg har rett og slett gjort akkurat slik som Gro Dahle beskriver i sin artikkel – elevenes oppmerksomhet fanges med assossiasjoner til tunga. Les artikkelen da vel!

Her kan dere se elevenes Tunge-dikt.

kopier-2016-11-02-10_14_29

Videre hadde jeg andre oppvarmingsøvelser. Oppvarmingsøvelser er undervurdert. En slik øvelse kan fremme kreativitet, skriveglede, differensiering, vurdering av ord og begrep/innhold, språklige bilder og overført betydning (simile og metaforer). Oppvarmingsøvelser legger heller ikke noe prestasjonspress på elevene. De kan få velge selv om de vil lese sine dikt eller ei. Mange velger faktisk å lese dem opp.

Oppvarmingsøvelsene varer ca. 45 min dersom klassen er aktiv.

 

Gjør for eksempel slik:

  1. Be elevene skrive en liste – de skal få vite av deg hva de skal skrive: et møbel, et dyr, et elektrisk apparat, mat, drikke, et bilmerke, en plante, et treslag, en fugl.

Her kan du selvfølgelig bytte ut tema som passer til for eksempel andre fag, men det bør være konkreter.

Elevene velger seg ett av ordene.

Så skal elevene skrive disse fire sammenlikningene:

  • Jeg er som…..
  • Jeg er….
  • Jeg har…
  • Jeg trenger…
  • En/et …. gir…..

 

Elevene har skrevet en sammenlikning, som kanskje beskriver dem selv?

EN BLOMST

Jeg er som en blomst. Bilderesultat for blomst

Jeg er tynn, men ikke så høy.

Jeg har glade farger og mange kronblader.

En gang imellom detter et kronblad av, men det vokser fort ut igjen når jeg har samlet krefter.

Jeg trenger mye næring og kjærlighet så jeg kan stå krisp og rett. En blomst gir glede til omgivelsene.

 

  1. Abstrakte ord.

Be elevene komme med forslag på følelser; tristhet, glede, sorg, lykke etc. dersom de ikke kommer med noe.

Elevene skal nå bruke sansene. En etter en lister du opp hva de skal skrive, husk å la dem få noen minutter til å skrive.

  • Ser ut
  • Smaker
  • Høres
  • Kjennes
  • Lukter

 

TRISTHET

Tristhet ser grått ut.

Tristhet høres stusselig ut.

Tristhet lukter som ferskvann når det har stått lenge.

Tristhet smaker som tørr kalkunfilet som smuldrer i munnen, som du ikke klarer å svelge.

Tristhet kjennes ut som et belte som strammes og løsnes, strammes og løsnes.

 

 

Dette er ikke øvelser jeg har funnet på selv, så takk til Lesesenteret for fin artikkel av Gro Dahle. Takk til studier Kompetanse for kvalitet – Lesing ved Høgskolen i Sørøst-Norge for kreative oppvarmere for kreativ tekst. Diktene er klassen min og mine egnes.

 

God skriving og god kreativitet!Bilderesultat for writing a story

Skrivehjulet

Slår et slag for skrivehjulet! Dette verktøyet hadde jeg ikke kunnskap om før jeg studerte lesing i fjor. Jeg har blitt helt forelsket i det. 

Dette fantastiske verktøyet har gjort det lettere for meg å forklare elevene hva formålet med skriveoppgaver er. 

Norskeksamen er også laget med dette i grunnen. Det kan derfor være et godt verktøy å vise til, og bruke med, elevene. 

Les mer om Skrivehjulet og skriveprosjektet på Skrivesenteret. I Normprosjektet prøvebank kan du også finne fine oppgaver å gi elevene og også skriveprøver.  

Iscenesettelse av tekst

Iscenesettelse av tekst er en spennende og annerledes måte å arbeide med tekst på.

Her får elevene oppleve tekst gjennom sansene. De vil kunne få en dypere forståelse av budskapet og nyansene i teksten.

Dette er en form for dramatisering, men favner alle elever, da det ikke er noen som trenger å påta seg en rolle, på samme måte som i et skuespill. Her skal alt fra musikk og adjektiv, til rollespill representeres.

Tidsperspektivet på dette er ca 2×45 minutter. Det kan vare kortere eller lenger, alt etter hva du ønsker å legge vekt på og hvor lang tid du velger å bruke på detaljer.

FAG: Norsk (kan gjøres tverrfaglig som en del av et prosjekt, feks med KRLE, Kunst og Håndverk og Samfunnsfag Historie.)

Kunnskapsløftet Norsk (etter 10. trinn):

  • samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering
  • beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder

TRINN: Denne versjonen er tilpasset ungdomstrinn. Med tilpasninger kan det greit brukes på mellomtrinnet også.

TEKST: Faderen av Bjørnstjerne Bjørnson

Noen bilder av forberedelsene:

Her kan du laste ned opplegget jeg har tilpasset: Iscenesettelse av tekst – Faderen

Dette er materialet til førlesingen: Bjørnstjerne Bjørsnson

Dette er pdf hentet fra internett: faderen

Opplegget har jeg brukt er hentet fra Gyldendal. Originalen kan dere finne HER.

 

HA EN STRÅLENE OPPLEVELSE!

Hilsen alle oss i 10c

 

Lesing, skriving og muntlige ferdigheter i engelsk

God søndag kveld til dere,

På skolen hos oss er lesing som grunnleggende ferdighet i fokus. To andre kolleger og jeg, har gjennomført et opplegg som vi har kalt “hyperlink”. Opplegget er hentet fra Kåre Kverndokkens 101 måter å lese leseleksa på – Lesebestilling nr. 21:  Å «blåe ut en tekst».

Vi har gjennomført i tre forskjellige klasser på 10. trinn, med gode erfaringer. Elevene har også uttrykt at de likte måten å arbeide på. De fikk arbeidet med GRF både i lesing, skriving og muntlighet. Vi tenker at metoden passer alle trinn, men den må selvfølgelig modifiseres til trinnet.

20160408_114642Vi valgte å gjennomføre undervisningen i engelsk med tema “Indigenous Peoples”. Læreverket vi har brukt er  Stages 10 (Aschehoug), s. 150-153. Denne måten å arbeide på passer til alle type faktatekster i mange forskjellige fag. Kanskje også til skjønnlitterære tekster ved å fylle ut tekst? The sky’s the limit!

Vi har brukt i alt 4 x 45 minutter (to enkelttimer og en dobbeltime (1-2-1)).

LesingIEngelsk, er et word-dokument, der du kan lese hele beskrivelsen. Tekstene som er brukt er kopier. De vil derfor ikke være tilgjengelig her – men kan kopieres selv, eller finne andre tekster som kan være aktuelle å bruke.

 

Have fun!

Ordkart

Leseleksa fikk mer mening. Opplegget er hentet fra Kåre Kverndokkens 101 måter å lese Leseleksa på og kalles hypertekst.
Elevene fikk i lekse å lese en tekst og i bestilling til den, å tenke seg at teksten er digital.  Elevene skulle derfor finne ord de mente ville vært hyperlinker – altså linker som ville vært trykkfølsomme og som gir mer informasjon.

På skolen brukte jeg ispinner hvor navnet til elevene sto. En og en elev trakk sin læringspartner for timen.

Oppgaven var å lage ordkart.

image

“Hyperlinken” i midten og så:

image

image

image

image

Elevene jobber med begrepet/ordet de har bestemt seg for å gi mer informasjon om.
De skal skrive en definisjon. De skal skrive kjennetegn, fakta og ha med illustrasjon.
Informasjon finner de i teksten de har lest, eller de må undersøke på Internett eller i andre bøker.

Dette opplegget tok 45 minutter å gjennomføre på skolen + leseleksa hjemme.
Elevene jobbet rolig og effektivt. Det opplevdes som en fin arbeidsøkt. Elevene uttrykte også at de synes det var en fin oppgave og at de hadde lært sitt ord/begrep godt.

image

Opplegget har jeg sett flere steder så har ingen referanser. Skjemaet er selvlaget sammen med to kollegaer.
Passer fint til alle trinn. Tilpass bare skjema til aldersgruppen og hva du ønsker elevene skal ha med på sitt ordkart. Dette passer også i alle fag – norsk som matte.

Last ned Ordkart – dette er ordkartet som er brukt i denne oppgaven. Det er selvfølgelig mulig å tilpasse sin egen til det faget eller det temaet man jobber med. For eksempel kan man bytte ut fakta med synonymer og antonymer. Bruker man det på alderstrinn lenger ned kan man bytte ut kjennetegn med stavelser etc. Fantasien setter grenser.

God begrepslæring! 🐦