En litt annerledes måte å starte lyrikken på?

Lek med lyrikk. Vi startet tema om lyrikk der, vi. Har du hørt om “black out poetry”?

Finn en gammel bok. Riv ut sidene. Gi en side til en elev. Be eleven plukke ut ord eller korte deler av en setning og lag ny mening; et dikt (mellom. 5 og 10 ord). Leseren av diktet må kunne lese det slik vi leser tekster i Norge, fra toppen og ned, fra venstre til høyre.

Stryk ut overflødige ord og dekorer gjerne med figurer el.l. som passer til innholdet.

Lim på et hvitt ark (eller en farge som passer temaet i klasserommet ditt 😅) og heng opp 🤓

Etterarbeid:

– hva kan man lære om lyrikk gjennom denne øvelsen?

– fortell om det nye tema og/eller budskapet.

Dette tenker jeg kan passe fra 6.-7. trinn og opp. Kanskje også lavere?

Faget er norsk, men det skrives dikt også på andre språk, så bruk det der det passer!

Naturfag, samfunnsfag og krle er ikke typiske fag du finner lyrikk som sjanger, men hvorfor ikke skrive et dikt om fotosyntesen som hjelp til å huske til prøven? Fantasien setter grenser (og relevansen).

Kos dere ☕

Advertisements

BINGO! Nynorsk versjon

Jeg bruker BINGO til å lære elevene nye ord og å lete i ordbok. Jeg har savna en digital versjon av BINGObrett, så her har jeg digitalisert den. Det står instrukser på nynorsk, som jeg har tatt fra Norsknytt (så er det skrivefeil får du ta det opp med dem :)). Du kan velge om du vil skrive inn ordene du skal bruke i rubrikken på bunn av arket, eller om du vil bruke ordbok.

Sist vi spilte dette i klassen brukte vi ordbok. Det var en hit! Anbefales. Vi rakk to runder med BINGO – en rad, to rader, tre rader og fullt brett – på 45 minutter.

Last ned digital versjon av BINGObrett HER.

Bilderesultat for BINGO

Opp med verktøykassa! Kreative tekster – oppvarming

 

Å skrive kreative tekster eller tekster der du bruker skriverollen «å forestille seg» fra skrivehjulet, er for mange elever vanskelig. Her kommer virkelig rullegardina ned. Jeg har lyst å prøve å endre på det. Vi skriver lite kreativt på ungdomsskolen, men kreative må de være både i fortelling, eventyr og lyrikk. Kreativiteten kan brukes i andre tekster også, men det kan kanskje være lurt å utstyre elevene med noen verktøy å bruke. Ideen har jeg tatt fra en artikkel av Gro Dahle. Du kan lese artikkelen HER.

Dette er oppvarmingsøvelser som passer på alle trinn vil jeg tro. Jeg har denne gangen brukt den på 8. trinn. Jeg har rett og slett gjort akkurat slik som Gro Dahle beskriver i sin artikkel – elevenes oppmerksomhet fanges med assossiasjoner til tunga. Les artikkelen da vel!

Her kan dere se elevenes Tunge-dikt.

kopier-2016-11-02-10_14_29

Videre hadde jeg andre oppvarmingsøvelser. Oppvarmingsøvelser er undervurdert. En slik øvelse kan fremme kreativitet, skriveglede, differensiering, vurdering av ord og begrep/innhold, språklige bilder og overført betydning (simile og metaforer). Oppvarmingsøvelser legger heller ikke noe prestasjonspress på elevene. De kan få velge selv om de vil lese sine dikt eller ei. Mange velger faktisk å lese dem opp.

Oppvarmingsøvelsene varer ca. 45 min dersom klassen er aktiv.

 

Gjør for eksempel slik:

  1. Be elevene skrive en liste – de skal få vite av deg hva de skal skrive: et møbel, et dyr, et elektrisk apparat, mat, drikke, et bilmerke, en plante, et treslag, en fugl.

Her kan du selvfølgelig bytte ut tema som passer til for eksempel andre fag, men det bør være konkreter.

Elevene velger seg ett av ordene.

Så skal elevene skrive disse fire sammenlikningene:

  • Jeg er som…..
  • Jeg er….
  • Jeg har…
  • Jeg trenger…
  • En/et …. gir…..

 

Elevene har skrevet en sammenlikning, som kanskje beskriver dem selv?

EN BLOMST

Jeg er som en blomst. Bilderesultat for blomst

Jeg er tynn, men ikke så høy.

Jeg har glade farger og mange kronblader.

En gang imellom detter et kronblad av, men det vokser fort ut igjen når jeg har samlet krefter.

Jeg trenger mye næring og kjærlighet så jeg kan stå krisp og rett. En blomst gir glede til omgivelsene.

 

  1. Abstrakte ord.

Be elevene komme med forslag på følelser; tristhet, glede, sorg, lykke etc. dersom de ikke kommer med noe.

Elevene skal nå bruke sansene. En etter en lister du opp hva de skal skrive, husk å la dem få noen minutter til å skrive.

  • Ser ut
  • Smaker
  • Høres
  • Kjennes
  • Lukter

 

TRISTHET

Tristhet ser grått ut.

Tristhet høres stusselig ut.

Tristhet lukter som ferskvann når det har stått lenge.

Tristhet smaker som tørr kalkunfilet som smuldrer i munnen, som du ikke klarer å svelge.

Tristhet kjennes ut som et belte som strammes og løsnes, strammes og løsnes.

 

 

Dette er ikke øvelser jeg har funnet på selv, så takk til Lesesenteret for fin artikkel av Gro Dahle. Takk til studier Kompetanse for kvalitet – Lesing ved Høgskolen i Sørøst-Norge for kreative oppvarmere for kreativ tekst. Diktene er klassen min og mine egnes.

 

God skriving og god kreativitet!Bilderesultat for writing a story

Iscenesettelse av tekst

Iscenesettelse av tekst er en spennende og annerledes måte å arbeide med tekst på.

Her får elevene oppleve tekst gjennom sansene. De vil kunne få en dypere forståelse av budskapet og nyansene i teksten.

Dette er en form for dramatisering, men favner alle elever, da det ikke er noen som trenger å påta seg en rolle, på samme måte som i et skuespill. Her skal alt fra musikk og adjektiv, til rollespill representeres.

Tidsperspektivet på dette er ca 2×45 minutter. Det kan vare kortere eller lenger, alt etter hva du ønsker å legge vekt på og hvor lang tid du velger å bruke på detaljer.

FAG: Norsk (kan gjøres tverrfaglig som en del av et prosjekt, feks med KRLE, Kunst og Håndverk og Samfunnsfag Historie.)

Kunnskapsløftet Norsk (etter 10. trinn):

  • samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering
  • beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder

TRINN: Denne versjonen er tilpasset ungdomstrinn. Med tilpasninger kan det greit brukes på mellomtrinnet også.

TEKST: Faderen av Bjørnstjerne Bjørnson

Noen bilder av forberedelsene:

Her kan du laste ned opplegget jeg har tilpasset: Iscenesettelse av tekst – Faderen

Dette er materialet til førlesingen: Bjørnstjerne Bjørsnson

Dette er pdf hentet fra internett: faderen

Opplegget har jeg brukt er hentet fra Gyldendal. Originalen kan dere finne HER.

 

HA EN STRÅLENE OPPLEVELSE!

Hilsen alle oss i 10c

 

Nyanserende ord og skriving av anmeldelse

Det kan være vanskelig for elevene å se forbi “en dårlig bok, fordi den er kjedelig”. Dette kan vi prøve å få en sving over med dette opplegget.

Jeg har brukt dette opplegget på 10. trinn, men jeg ser for meg at det kan brukes fra 7. klasse og oppover.

Dette er en skriveoppgave der elevene driver det Kverndokken i sin bok 101 skrivegrep kaller “terningkastjournalistikk”. Oppgave 13 s. 102.

I forkant holdt jeg en kort forelesning om forskjellen på en analyse og en anmeldelse, med hovedvekt på anmeldelse. Denne type tekst er en argumenterende tekst, så det passer godt når man har det som skrivetema. Det kan også motivere elevene litt ekstra dersom de får skrive en anmeldelse til noe de interesserer seg for, for eksempel en film, en bok, en konsert, lærerens prestasjon i en time :P?

Vi fortsatte forelesningen over i en Smartboard-øvelse om nyansering av ord. AnmeldelseVS.analyse - med skriveoppgave til anmeldelse_7

Elevene diskuterte noen minutter i grupper eller individuelt hvor de ville plassere ordene. Deretter flyttet vi ord på tavla til “riktig” terningkast. Da vi var ferdig kom elevene med egne forslag til ord de ville ha på lista.

Da vi var ferdig skulle elevene få skrive en anmeldelse. På forhånd hadde jeg fortalt litt om modellering av en slik type tekst. Jeg satte opp to eksempler på tavla som elevene kunne kikke på mens de skrev sin egen.

AnmeldelseVS.analyse - med skriveoppgave til anmeldelse_4

Vi brukte et utdrag av en roman fra læreboka som utgangspunkt for teksten. Vi hadde lest utdraget i boka, men vi hadde også hørt 4 kapitler fra Lesaksjonens txt: Tidsinnstilt,

HER kan du kikke på oppgaver knyttet til teksten.

Her er eksempel fra elevene:

De som ikke finnes

De som ikke finnes er den siste boken i trilogien om Emilie. Den handler hovedsakelig om flyktninger, men tar også for seg andre aktuelle temaer som sorg, fattigdom og kjærlighet.

Jeg synes forfatteren gjør en god jobb med å beskrive karakterenes adferd, utseende og tankemåte slik at man får et klart bilde om hva som skjer. Boken er lettlest og lett å leve seg inn i men jeg liker ikke helt hvordan fortellingen hopper mellom fortid og nåtid.  

Ideen til boken er veldig god, med et budskap som er både gripende og hjerteskjærende. Men jeg synes ikke forfatteren har klart å få frem budskapet på den måten jeg skulle ønske , boken mangler et eget preg og en orginalitet.

Jeg gir boken terningkast 4.

Her er et eksempel til:

De som ikke finnes

Terningkast: 3

Godt konsept, men dialogene var tamme. Gjennomførelsen av boka var helt grei, kjedelig til tider. Boka var helt middelmådig. Jeg sitter ikke igjen med like mange inntrykk som jeg håpet på. Tittelen «De som ikke finnes» høres spennende og interessant ut, men så snart du begynner å lese innser du at det er det tvert motsatte. I og med at dette er en bok om vanskelighetene rundt å være en flyktning i dagens samfunn, synes jeg ikke at boken når helt frem. Dette er alt i alt en bok som lett faller gjennom og som ikke skiller seg noe ut.

Fine ikke sant?

God lesing og skriving! 🍁

Lesing

Les, les, les!

Lesing er en av de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet.

Elevene vil øve opp leseforståelse, leseflyt, bli flinkere i rettskriving, tekstoppbygging og til å skrive egne tekster. De vil også få opplevelser, om det er å leve seg inn i en annen verden, dra på reise rundt i verden (selv om man sitter hjemme), oppleve historie, kjenne på følelser, fra sorg til glede, fra redsel til kjærlighet.

Dette ble poetisk! Men uansett – Ta en titt på denne linken Les for livet og Fokus på lesing fra udir.

På ungdomstrinnet er vi nok ikke flinke nok til å sette av tid til lesing. Det skal det bli andre boller på fra kommende skoleår. Da skal jeg nemlig begynne på videreutdanning, Leseopplæring 1.

Etter inspirasjon fra det amerikanerne kaller Guided Reading Questions, har jeg laget mine egne lese-arbeidskort. Tanken er at elevene skal kunne jobbe  selvstendig på skolen, så jeg kan få tid til en litterær samtale med noen av elevene mine hver uke. Elevene som ikke er med i samtale skal bruke kortene som hjelp til hva de skal notere fra lesearbeidet.Lysbilde2

Disse kortene tar for seg spørsmål til arbeid med skjønnlitteratur. Kortene kan brukes i samtale eller i skriving. Skriv ut noen eksemplarer, laminer og ha i klasserommet.

Start med å innarbeide rutiner for bruk av kortene og hvordan du vil samtale med elevene. Om noen elever leser samme bok, kan man for eksempel lage lesegrupper.

Kortene er delt inn i før du leser, mens du leser og etter du har lest. Lysbilde6

Disse har jeg laget med tanke på ungdomstrinnet, men noen av spørsmålene kan fint brukes på lavere trinn.

Last ned Lesing-arbeidskort.

Hvis du bruker kortene, setter jeg stor pris på å få høre om hvordan det fungerte.

For elever som liker å jobbe på ark kan disse skjemaene være interessante? Tekstarbeid-skjønnlitteratur

Lysbilde1Lysbilde2

GOD LESING!

Norsk – dialektlære

Dialekter er morsomme og rare. Tenk så unike vi er!

I 10. klasse skal vi dypere ned i dialektlæren. Klassen har så vidt “snust” litt på området i 8. klasse.

Før oppstarten tenkte jeg å gi elevene en forberedelsesoppgave i hjemmelekse. Hvorvidt elevene bør ha lekser eller ikke er virkelig i vinden om dagen. Men til dette innlegget ønsker jeg ikke å diskutere noe særlig. Jeg mener man ikke skal gi lekser bare for å gi lekser. Det må være mål og mening med det, og ikke for mye. Over en periode på en ukes tid mener jeg dette bør være overkommelig, og i 10. klasse kanskje nødvendig hvis vi skal rekke gjennom alt Kunnskapsløftet krever av oss.

Denne formen for forberedelse kan med litt godvilje kalles omvendt undervisning. Dette opplegget skal ikke erstatte undervisningen, men ta opp tråden fra 8. klasse. Da kan vi bruke den lille, dyrebare tiden vi har til å kunne stupe rett utti dialektene fra første stund.

Følg linken for noe mer informasjon: Omvendt undervisning.

På denne måten håper jeg at mange elever kommer motiverte til første time om dialekter.

Kunnskapsmål fra norsk:

  • gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper av talemål i Norge, og diskutere holdninger til ulike talemål og til de skriftlige målformene nynorsk og bokmål.

I tillegg er jeg sikker på vi i perioden om dialektlære kommer innom en del andre mål også.

Kunnskapsløftet lover også at elevene skal opparbeide seg grunnleggende ferdigheter om digitale verktøy:

  • Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape  digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk.

Til denne oppstarten har jeg laget en prezi-presentasjon som ligger på nettet, åpen for alle. Det er bare å gi elevene linken, og vips så sparte du plass på arbeidsplanen eller å måtte kopiere.
image

Prezi er et gratisprogram som minner om PowerPoint, men som ser veldig fancy ut. Ta et titt da vel! Jeg har tipset elevene mine om det, og de elsker det. Det er ikke mange PowerPointer å se lenger.

Jeg gleder meg til å prøve ut denne nye måten å starte opp et tema på. Det blir spennende å se resultatet.

Legg gjerne igjen en konstruktiv kommentar som kan gjøre tanken enda bedre! Kanskje noen tips?